KIBærum har sterk økonomi, men deler av inntektene svinger. Årsrapporten for 2023 viser et netto driftsresultat på 494 millioner kroner. Det er overskuddet etter drift, renter og avdrag.
Resultatgraden var 3,6 %. God avkastning fra forvaltningsfondet bar resultatet. Skatteinntektene ble 171 millioner kroner lavere enn budsjettert. Tjenesteområdene brukte samlet 77 millioner kroner mer enn budsjettert. Egenkapitalen finansierte 47 % av investeringene. Målet er 50 %. Analysegrunnlaget oppgir et netto driftsresultat på 6 % av brutto driftsinntekter. Det er et høyt nivå. I 2023 hvilte overskuddet likevel på finansinntekter. Slike inntekter kan falle raskt.
KOSTRA-tallene for 2025 dekker styring, kontroll, administrasjon og eiendomsforvaltning. Grunnlaget har ingen tall for andre kommuner. Nivåene kan derfor ikke rangeres her. Administrasjon er den klart største posten. Brutto driftsutgifter var 507169 tusen kroner. Per innbygger var det 3807 kroner. Netto kostet administrasjonen 3683 kroner per innbygger. Det er 4,6 % av kommunens totale utgifter. Lønn utgjorde 2033 kroner per innbygger. Administrasjonen investerte i tillegg 167 kroner per innbygger. Politisk styring kostet 434 kroner per innbygger. Det er 0,4 % av utgiftene. Kontroll og revisjon kostet 33 kroner per innbygger. Forvaltningsutgiftene i eiendomsforvaltningen var 729 kroner per innbygger. Demokrati og kontroll er altså små poster. Administrasjonen er stor nok til at små endringer merkes. Kommunestyret kan be kommunedirektøren om tall for sammenlignbare kommuner. Da kan nivået vurderes før neste budsjett.
Bærum hadde 133228 innbyggere i 2026, ifølge Statistisk sentralbyrå. Folketallet ventes å øke 4,7 % fra 2025 til 2035. Innbyggere på 80 år og eldre øker 34,8 %. Her ligger det tyngste presset. Bærumsfolk lever lenge. Forventet levealder var 84,07 år i 2024. Landssnittet var 82,45 år. Medianen i Akershus var 82,82 år. Lange liv er et gode for innbyggerne. Flere leveår med pleiebehov treffer likevel driftsbudsjettet. Nye bygg løser derfor bare en del av oppgaven. Utgiftene kommer som lønn og drift hvert år.
Kommuneplanens arealdel 2022–2042 har tre hovedmål. Det første er gode liv og like muligheter. Det andre er et attraktivt og inkluderende Bærumsamfunn. Det tredje er et klima- og miljøklokt Bærumsamfunn. Veksten skal i hovedsak komme i prioriterte vekstområder og ved prioriterte stasjoner. Sandvika, Fornebu, Lysaker og Bekkestua skal utvikles med mål om nullutslipp. Bekkestua regnes som ferdig utbygd etter pågående prosjekter. Detaljhandel over 800 m² bruksareal tillates bare i vekst- og sentrumsområder. Planen har nullvisjon for nedbygging av dyrket og dyrkbar mark. Bekkelukking er forbudt. Den største utfordringen er økonomisk. I 2023 sviktet skatten, og tjenestene brukte mer enn budsjettert. Egenkapitalen nådde heller ikke målet. Samtidig vokser gruppen over 80 år raskt. Kommunestyret kan bestille en egen bane for eldreomsorgen. Kommunedirektøren bør vise drift, bemanning og boliger samlet fram mot 2035. Budsjettet bør heller ikke regne med samme fondsavkastning hvert år.
Bærum har sterke utgangspunkt. Kommunen kommer godt ut på alle fem hovedindikatorene for folkehelse. Det gjelder uansett hvilken gruppe kommunen måles mot. Andelen barn i lavinntektshusholdninger var 6,2 % i 2024. I landet var andelen 10,2 %. Forvaltningsfondet ga god avkastning i 2023. Det gir økonomisk slingringsmonn i gode år. Arealplanen samler veksten nær stasjoner. Det støtter planens klimamål. Den største muligheten ligger i helsen til innbyggerne. Friske eldre kan bo hjemme lenger med riktig støtte. Forebygging og hverdagsmestring kan utsette behovet for pleie. Hvert år med utsatt pleie letter driftsbudsjettet. Kommunestyret kan be om en plan for dette sammen med eldrebanen.