Slik står Nordre Follo · august 2026

Dokumentet er bestemmelses-/retningslinjedelen «Forhold som skal avklares i videre reguleringsarbeid» (plan- og bygningsloven § 11-9 pkt. 8) fra Nordre Follo kommunes kommuneplan arealdel. Det angir hvilke utredninger og hvilken dokumentasjon forslagsstiller må levere i privat detaljreguleringsarbeid for at kommunen skal kunne fatte et forsvarlig planvedtak, organisert i fire hovedtema: byutvikling, natur og miljø, helse og samfunnssikkerhet. Prioriteringene som signaliseres er blant annet hensynet til barn og unge, estetikk og terrengtilpasning, uteareal og bokvalitet, naturmangfold og arealnøytralitet, matjordvern, helhetlig overvanns- og flomhåndtering, folkehelse, universell utforming og aldersvennlig samfunn. Dokumentet inneholder ikke mål kommunen setter for seg selv eller indikatorer den måler egen tjenesteproduksjon på — det er et normativt krav-/prosessdokument rettet mot planforslag. Stilen er formell og juridisk-imperativ, gjennomgående formulert som «Det skal …» med henvisning til kommuneplanbestemmelser, statlige retningslinjer og kommunale veiledere.

• Arealnøytralitet

  Prinsippet i § 12.4 om arealnøytralitet. Dersom en reguleringsplan tillater at natur eller et områdes økologiske funksjon går tapt i strid med prinsippet, skal det utarbeides en plan for økologisk kompensasjon.

• Økologisk kompensasjon og tiltakshierarki

  Naturmangfold skal utredes og bevares, og tiltak skal vurderes etter Miljødirektoratets tiltakshierarki. Tap som ikke kan unngås utløser krav om plan for økologisk kompensasjon (kap. 2.1–2.2).

• Treleddsstrategi for overvann og helhetlig flomsikring

  Overvannshåndtering skal bygge på treleddsstrategien (§ 8.1 b), og reguleringsplaner skal ivareta helhetlig forvaltning av overvann og flomveier med tilstrekkelig areal (§§ 4.2, 4.3, 4.4 og 4.8), etter kommunens overvannsveileder (kap. 1.3, 2.7).

• ABC-prinsippene for næringslokalisering

  Næringsvirksomhet som tillates skal angis basert på ABC-prinsippene: de mest sentrale områdene skal gis høy utnyttelse og tilrettelegges for arbeidsplassintensive virksomheter og virksomheter med behov for god publikumstilgang (kap. 1.6).

• Universell utforming og aldersvennlig samfunn

  Tiltak skal dokumentere at grunnleggende premisser for universell utforming er ivaretatt, og redegjøre for hvordan de legger til rette for at innbyggerne kan bo trygt hjemme lengst mulig (kap. 3.2).

• Prioritering av gående, syklende og kollektiv i mobilitet

  Planer skal vise løsninger for og sette krav til prioritering av gående, syklende og kollektivtransport, med særlig vekt på barn og eldre (kap. 1.9).

• Matjordvern

  For reguleringsplan som omfatter dyrket eller dyrkbar jord skal det utarbeides matjordplan (§ 12.4), som skal følge høringsgrunnlaget og sikres gjennom bestemmelser (kap. 2.3).

• Miljøprogram og miljøoppfølgingsplan

  Det skal utarbeides et overordnet miljøprogram for planleggings- og anleggsperioden, og ved berøring av viktige miljøforekomster/vassdrag stilles krav til overvåking, dokumentert førtilstand og grenseverdier for avvik (kap. 2.9).

Økonomi- og handlingsplan 2026-2029 for Nordre Follo kommune, vedtatt av kommunestyret 17.12.2025. Dokumentet fastsetter finansielle handlingsregler (resultatgrad, gjeldsgrad, disposisjonsfond), et omfattende gebyrregulativ basert på selvkostprinsippet, og et ambisiøst investeringsbudsjett med store prosjekter innen skole, helse/omsorg og sentrumsutvikling. Kommunen er i en krevende økonomisk situasjon med negativt netto driftsresultat i 2024-2025, og planen forutsetter omstilling på ca. 265 mill. kroner i perioden for å nå måltallene. Gjeldsgraden utvikler seg negativt som følge av høye investeringer, men disposisjonsfondet gir bufferkapasitet. Planen inkluderer også budsjetter for interkommunale selskaper som Follo landbrukskontor, Krise- og incestsenteret i Follo IKS, Øst 110-sentral IKS og kontrollutvalget.

• Omstilling 265 mill. kroner

  Omstilling, innsparing og stram prioritering i planperioden 2026-2029 for å forbedre netto driftsresultat og sikre fremtidig tjenestetilbud og politisk handlingsrom

• Hebekk omsorgsboliger

  70 omsorgsboliger med fellesarealer, aktivitetssenter og kafé for mennesker med demenssykdommer. Bygges i kommunal regi med detaljregulering og samspillsgruppe. Forventet ferdigstilt 2028.

• Greverud sykehjem utvidelse

  80 heldøgns omsorgsplasser på Greverud for å dekke stor vekst i behovet fra 2027. Ferdigstillelse innen utgangen av 2032.

• Fløysbonn ny ungdomsskole

  Ny åtteparallell ungdomsskole med kapasitet for elever fra Østli, Sofiemyr og Tårnåsen. Modulskole på samme tomt med byggestart høsten 2026 og ferdigstillelse til skolestart 2028.

• Ski sentrum gågate, torg og infrastruktur

  Opparbeidelse av torg, gågate og infrastruktur under bakken i Ski sentrum. Tilrettelegging for fremtidig sentrumsutvikling inkludert Idrettsveien, Skoleveien og Sentrumsveien.

• Digitale utviklingsprosjekter

  Effektiv porteføljestyring av digitale tiltak for økonomisk gevinst. Teknologi og programvareutvikling for å bruke digitalisering i omstillingsarbeidet.

• Velferdsteknologi og e-helse

  Økt trygghet, mestring og selvstendighet for innbyggere. Sentralt løft med innføring av ny elektronisk pasientjournal (EPJ) med forventede effektiviseringsgevinster.

• Vann- og avløpsnett oppgradering og reservevann

  Tiltaksplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø. Kommunesamarbeid Ås-Frogn om fullverdig reservevannsløsning etter pålegg fra Mattilsynet. 200 mill. kroner i 2028-2029.

• Lilleskogen ny barnehage

  Åtteavdelings barnehage i Ski for å dekke økt barnehagekapasitetsbehov i Ski sentrum. Ferdigstillelse til barnehageoppstart høsten 2029.

• Ladeinfrastruktur og klimatiltak

  Overgang fra fossilt brennstoff til elektrisitet for tjenestebiler og kommunale parkeringsplasser iht. forskrift om nullutslippskrav ved offentlige anskaffelser.

• Ski øst KVU (konseptvalgutredning)

  Kartlegging av langsiktig kapasitetsbehov for barnehage, barneskole og ungdomsskole i Ski-området inkludert lokalisering og tidspunkt for realisering. Politisk behandling (B1) våren 2026.

• ENØK-tiltak formålsbygg

  Redusere energiforbruket i kommunens formålsbygg med energibrønner, ombygging av varme-/kjølesentraler og solceller.

• Stangåsen vannbehandlingsanlegg oppgradering

  Oppgradering av anlegget som leverer drikkevann til over 50 000 innbyggere. Utskifting av sandfilter, oppgradering av rentvannsbasseng og tosidig strømtilkobling.

• Elektroniske vannmålere

  Utskifting til digitale vannmålere for helhetlig system og effektivisert innhenting av avlesning. Elektronisk avlesning fra 2026 uten behov for manuell rapportering.

• Forebygging av vold og overgrep (Krise- og incestsenteret)

  Undervisning på 4. og 6. trinn i skolene, kompetanseheving av barnehage- og skolepersonale, og utvidelse av tilbudet til menn med nybygg ferdig desember 2026.

• Klima- og miljøvennlig jordbruk i Follo

  Erosjonssikring langs vassdrag, individuell miljørådgiving til bønder, jordhelsekurs, treplantingsprosjekter langs vassdrag og tilsyn med gjødselbrukforskrift for å bedre vannkvalitet i innsjøer og Oslofjorden.

• Nødgeneratorer og beredskap

  Innkjøp og installering av nødstrømsaggregat for bedre strømberedskap på sykehjem. Første aggregat planlagt på Solborg bo- og aktiviseringssenter i 2026.

• Sofiemyr kunstgressarena

  Videreutvikling med permanent toalett- og garderobeanlegg, mediatårn, tribuner for toppseriekamper i fotball. Modulløsning som ivaretar både bredde og elite i samarbeid med Kolbotn IL.

Nordre Follo kommunes årsberetning for 2025 viser en markant økonomisk snuoperasjon — fra et negativt driftsresultat på nærmere 40 mill. kroner til et positivt netto driftsresultat på 157,7 mill. kroner. Disposisjonsfondet passerte 1 mrd. kroner (1 048 mill.), men gjeldsgraden økte til 118,2 % og er bekymringsfull høy sammenlignet med KOSTRA-gruppe 11 (90,1 %). Alle direktørområder hadde mindreforbruk, drevet av stram økonomistyring, vakante stillinger, redusert vikarbruk og ansettelsesstopp. Kommunen har et høyt investeringsnivå (1,65 mrd. kroner brutto) med store skole-, barnehage- og sentrumsprosjekter. Rapporten signaliserer en kommune i krevende omstilling mot bærekraftig økonomi, med tydelig fokus på kostnadsreduksjon, innovasjon (KI-satsing), klimatiltak og velferdsmodell for fremtiden. Tonen er nøktern og resultatorientert, med gjentatt vekt på at jobben ikke er ferdig.

• Bærekraftig økonomi

  Bredt omstillingsprogram med kostnadsreduksjon, ansettelsesstopp, innkjøpsstopp, redusert vikarbruk og stram økonomistyring for å tilpasse drift til eksisterende rammer. Alle direktørområder har gjennomført betydelige kostnadsreduksjoner.

• Bærekraftig velferdsmodell

  Langsiktig arbeid med å utvikle en velferdsmodell som er bærekraftig når andelen eldre dobles og det ikke kommer flere inn i arbeidslivet. Inkluderer innovasjon, nye radikale løsninger og velferdsteknologi.

• Satsing på kunstig intelligens (KI-løftet)

  Vedtatt prioritering på 8 mill. kroner i ØHP 2025-2028. Ekstern kompetanse kom på plass i andre halvår 2025. Bruk av Open Source-verktøy. Tilpasning av KI-verktøy for kvalitet og ressursbruk i velferdsteknologi.

• Bærekraftig og mangfoldig skole

  Program med strategiske utviklingsprosjekter som støtter skolene i omstillingsarbeid. Mer effektiv ressursutnyttelse, styrket likeverdig drift på tvers av skoler og mer robuste driftsmodeller. Omfattende økonomisk omstilling der merforbruk på 26 mill. kroner er korrigert.

• Skoleutbygging og -rehabilitering

  Sofiemyr barneskole ferdigstilt og overtatt april 2025. Magasinparken ungdomsskole overlevert våren 2025. Finstad barneskole utvidelse pågår (ferdig august 2026). Fløysbonn ny ungdomsskole i prosjektering. Ski barneskole rehabilitering utført.

• Barnehageutbygging

  Magasinparken barnehage ferdigstilt og tatt i bruk høsten 2025. Lilleskogen ny barnehage planlagt ferdigstillelse 2029 (B1 godkjent). Bærekraftig og mangfoldig barnehage etableres i 2026.

• Ski sentrumsutvikling

  Gågate og torg utbyggingsområde 1 med ferdigstillelse juni 2026. Vestråtparken ferdigstilt høsten 2025. Tiltaksplan for attraktivt bysentrum med prioritering av kollektivtrafikanter, gående og syklende. Forhandlinger om utbyggingsavtaler for flere kvartaler.

• Kolbotn sentrumsutvikling

  Kolbotn stasjon og nytt bryggeanlegg startet i 2025, forventet ferdig 2027. Miljøgate og gangforbindelser gjennom rådhusparken.

• Klimatiltak og utslippsreduksjon

  Fossilfrie og utslippsfrie anleggsplasser, elektrifisering av bilflåte (78 % lette kjøretøy elektriske), gjenbruk av møbler (spart 1,8 mill. kr og 49 tonn CO2e), ENØK-tiltak, solcelleanlegg, FutureBuilt-forbildeprosjekt Magasinparken, samarbeid med NMBU om Klimarobust Endring (KRED).

• Vann og avløp – oppgradering

  Rehabilitering av VA-ledninger (2 km vann, 2 km spillvann, 1,9 km overvann i 2025), oppgradering av vannverket med filter, rentbassenger og råvannstunnel, utskifting til fjernavleste vannmålere (halvparten byttet, ferdig 2026).

• Heltidskultur

  Innføring av kalenderplaner for økt stillingsstørrelse. Fokus på at ledige deltidsstillinger brukes til å øke stillingsprosent for eksisterende ansatte. Positiv utvikling i Helse og mestring turnus fra 39,6 % til 43,1 % heltid.

• Velferdsteknologi

  Digitale hjemmebesøk, styrket digital hjemmesykepleie, nye sensortyper, tilpasning av KI-verktøy for kvalitet og ressursbruk, tekniske løsninger for avlastningsboligene på Solbråtan.

• Bekymringsfullt skolefravær

  Vedtatt prioritering i ØHP 2025-2028 fordelt til skolene for å styrke ressursteamkoordinatorfunksjonen og oppfølgingsarbeidet overfor aktuelle elever.

• Nordre Follo Eiendomsutvikling AS

  Kommunalt aksjeselskap etablert 1.5.2025 for å ivareta kommunens utviklerrolle for eiendommer som ikke er knyttet til tjenesteproduksjon. Eier av Kolbotnveien 23 og Westgaarden AS.

• Inkludering og rekruttering

  Inn i jobb-prosjekt for unge voksne 18-30 i utenforskap (gikk i drift januar 2026). 106 registrerte lærlinger. Fagbrev på jobb (15 kandidater). Menn i helse. Arbeidstrening via Vei, park og idrett i samarbeid med Nav.

• Boligsosial satsing og startlån

  320 mill. kroner i startlån inkludert 60 mill. kroner til forsøksordning for førstegangsetablerere. 350+103 søknader behandlet. Hebekk omsorgsboliger (70 enheter) i planlegging. Greverud sykehjem utvidelse (80 plasser, ferdig 2031).

Folkehelseoversikten for Nordre Follo 2023 beskriver helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen, og er et lovpålagt grunnlagsdokument for planstrategien. Kommunen fremstår som robust med generelt høyt utdanningsnivå, høy medianinntekt og forventet levealder over landsgjennomsnittet. Likevel avdekkes fire hovedutfordringer: sosial ulikhet i helse med systematiske geografiske forskjeller i levekår, økende psykisk uhelse særlig blant barn og unge, utenforskap med 16,5 prosent av befolkningen 20–66 år utenfor arbeid, og økende fysisk inaktivitet, stillesitting og overvekt. Dokumentet har en tydelig sosial-bærekraft-profil og understreker at tidlig innsats for barn og unge er avgjørende for å sikre sosial bærekraft i fremtiden. Tonen er kunnskapsbasert og nøktern, med vekt på at utfordringsbildet er preget av sammensatte 'gjenstridige problemer' som krever tverrsektoriell innsats.

• Tidlig innsats for barn og unge

  Kommunen identifiserer tidlig innsats for barn og unge som et viktig satsningsområde for å sikre sosial bærekraft i fremtiden. Gode oppvekstsvilkår har stor betydning for barn og unges helse, utvikling og læring.

• Utjevning av sosiale helseforskjeller

  Det er systematiske geografiske forskjeller i levekår mellom skolekretser i kommunen. Forskjeller i lav utdanning, barn i lavinntektshusholdninger, arbeidsledighet og barnevernstiltak følger et tydelig mønster. Utdanningsforskjellen i forventet levealder (5,5 år) er større enn landssnittet. Proporsjonal universalisme anbefales som tilnærming.

• Forebygging av psykisk uhelse

  Økende psykisk uhelse er en nasjonal trend som også ses i Nordre Follo, særlig blant barn og unge. Antall henvisninger til ABUP økte med 37 prosent, ADHD-diagnoser med 76 prosent (2019-2022). Selvmordsraten har økt og passert landsnivået. 34 prosent av unge voksne (18-29) oppgir psykiske plager.

• Motvirke utenforskap

  16,5 prosent av innbyggere 20-66 år (6000 personer) mottar kun trygd eller ingen ytelser. 3,4 prosent på AAP. For unge innvandrere står 20,1 prosent utenfor arbeid, utdanning og opplæring, mot 7,5 prosent for øvrig befolkning. Tversektoriell bistand løftes frem som viktig virkemiddel.

• Redusere fysisk inaktivitet og stillesitting

  Skjermbruk over 4 timer/dag blant ungdom økte fra 31 til 44 prosent mellom 2018 og 2022. 14 prosent av ungdomsskoleelever oppgir ingen fysisk aktivitet siste 7 dager. Norge når ikke WHO-målet om 15 prosent nedgang i fysisk inaktivitet blant barn og unge.

• Forebygging av overvekt og fedme

  Andelen overvektige kvinner ved svangerskapskontroll har økt til 35 prosent. Norge har ikke klart å snu økningen i fedme og diabetes. Legemiddelbruk mot type-2 diabetes har økt fra 33 til 40,6 per 1000 innbyggere (30-74 år) siden 2014-2016.

• Forebygging av hudkreft

  Nye tilfeller av hudkreft har hatt en stigende trend i Nordre Follo og passert både Viken og landsnivået. 98 menn og 88 kvinner per 100.000 får årlig påvist hudkreft.

• Selvmordsforebygging

  Selvmordsraten i Nordre Follo har økt og passert landsnivået for både menn (13,4 vs. 10,9 per 100.000) og kvinner (6,4 vs. 5,3 per 100.000) i perioden 2013-2022. Ulykker og selvmord er de viktigste dødsårsakene under 45 år.

• Medikalisering og ADHD-legemiddelbruk

  Antall barn med ADHD-diagnose økte med 76 prosent fra 2019 til 2022. Nordre Follo har 33,5 prosent høyere utskrivning av ADHD-legemidler (0-44 år) enn sammenlignbare kommuner. Medikalisering av samfunnet løftes som en bekymring.

• Klimatilpasning og helseberedskap

  Klimaendringer påvirker helse gjennom ekstremvær, vannkvalitet, luftforurensning og smittsomme sykdommer. Vannkvaliteten i Gjersjøen har gått fra god til moderat. Svevestøvnivået (PM 2,5) ligger signifikant over landsgjennomsnittet.

• Bekymringsfullt skolefravær

  86 elever er registrert med bekymringsfullt skolefravær per september 2023. 24 av disse har fravær mellom 90-100 prosent av skoletiden. Forekommer på alle klassetrinn, men flest saker på ungdomstrinnet.

• Rusforebygging blant ungdom

  63 prosent av videregåendeelever oppgir å ha vært beruset siste år, mot 58 prosent nasjonalt. 26 prosent oppgir 11 ganger eller mer, mot 17 prosent nasjonalt. Bruk av hasj/marihuana øker med klassetrinn (2 % i 8. klasse til 6 % i 10. klasse).

• Demensforebygging og forberedelse til aldring

  Demensandelen fremskrives å øke med 108 prosent fra 2020 til 2050 (1,83 til 3,81 prosent). Forebygging gjennom fysisk aktivitet, ikke-røyking, sosial aktivitet og kontroll av risikofaktorer.

• Tverrsektoriell samhandling

  Utfordringsbildet preges av komplekse 'gjenstridige problemer' eller 'floker' som krever tverrsektoriell innsats. Samvirket mellom ulike sektorer er ikke godt nok, og det er potensial for forbedring, særlig for personer med sammensatte utfordringer.